Det er ikke første gang jeg har begynt et nytt og bedre liv, hadde jeg ikke gjort det før, så hadde jeg enkelt og greit ikke sittet her levende og skrevet dette nå. Så det mangler egentlig ikke på erfaring, men det mangler litt på motivasjon og det å “ta seg sammen litt”. Igjen. Min intensjon med denne bloggen er enkelt fortalt – en næringsmiddelsdagbok og bevegelsesdagbok for meg selv. Og fordi jeg tvinger meg selv til å skrive ned alt jeg putter i munnen, så blir det forhåpentligvis litt mindre fristende…
Jeg ønsker ikke pepper og mas om at jeg ikke er flink nok, men klapp på skuldra og skryt når det er vanskelig tas i mot med takk. Jeg har, sånn for ordens skyld, også en fysisk hindring som gjør utpreget trening vanskelig, så ikke mas på meg vær så snill om at jeg burde gjort eller klart mer. Hva som helst er for meg en økning med 100%. Og jeg kommer til å oppdatere poster etterhvert som jeg spiser, drikker eller beveger meg i løpet av dagen (evt. fylle ut senere når jeg ikke orker), så jeg kommer ikke til å sette EDIT under hver post når jeg skrive noe nytt.
Men her er utgangspunktet – 22. september 2009:
Vekt: 109,8 kg
Høyde: 178 cm
Kjønn: kvinne
Alder: 37
Generell helsestatus: Dårlig!
— og hvorfor “Serenio”? Fordi det er et slags innbilt latinaktig ord som for meg betyr indre ro, og fordi det også henspeiler på en skikkelse fra serien om “Ayla, Hulebjørnens klan”. Serenio var den som takket nei til drømmemannen Jondalar selv om han ville gifte seg med henne til tross for at han ikke var forelsket i henne. Så for meg står hun som en slags heltinne over styrken man trenger når man må avstå fra noe man egentlig vil ha. For meg er det karbohydrater…
