Jeg har det bra!

Jeg tenker mye på det å være ekstrem og moderat lavkarbo for tiden. Jeg TROR (spør meg igjen om et halvt år) at jeg får det til bedre denne gangen, å være moderat mener jeg. Det er ikke så lenge siden jeg startet opp igjen, men når jeg kjenner etter er ikke ALT fokuset mitt på mat nå, kontra før. Når jeg er i butikken og handler, vet jeg sånn ca hva jeg bør kjøpe, så jeg slipper å bruke masse tid og krefter på å studere innholdsfortegnelsen. Dessuten, siden litt av poenget mitt denne gangen er å IKKE havne i ketose, men ta dette laaaangsomt og helst evigvarende, så gidder jeg ikke nisjekke hver eneste pakke med pølser f.eks. Kalde pølser er akseptabel kjapp nødmat for meg, men jeg orker ikke plage meg selv med om det er 3 eller 7 karber/100g. Jeg spiser ikke brød, pasta, poteter, ris og ting som er åpenbart sukkerholdig. Er ikke det egentlig en grei nok holdning? Jeg tror jeg skal forsøke å holde meg til et så lite ekstremt kosthold som det. Og jeg har funnet noen ting jeg kan spise; på ICA selger de sukkerfri sjokolade (10 kH/100 gr, og hele platen er 100 gram), og jeg bruker kanskje 3 dager på å spise den. Tenker ikke mer på det. Sånne ting bare.

I steden bruker jeg den energien jeg har, hvilket ikke er overdrevent mye, pga. ME til å gjøre helt andre ting. Akkurat nå er jeg inne i en god periode, men vet av erfaring at gode perioder er de farligste fordi jeg blir så kjepphøy og skal gjøre alt jeg ikke har orket å gjøre det siste halve året på en dag. Og så er jeg tilbake i sengen 23 timer i døgnet… Nå har jeg kanskje ork til å være ute av sengen sammenlagt 4-5 timer i døgnet og det er MYE til å være meg! Og når jeg ikke orker å være oppreist forsøker jeg å bruke hodet likevel når jeg ligger i sengen. Prøver å minimere junk-tv, men heller lese. Det er en overdrivelse å si at jeg leser mye, men jeg forsøker å lese filosofi for tiden, etter at jeg arvet Ex.Phil.-bøkene til min tidligere tysklærer, for hun flyttet tilbake til Tyskland. Buhu.

Og som om ikke det er nok at jeg forsøker å stimulere Der Kopf, så forsøker jeg å gjøre noe med Der Körper også. Jeg har skaffet meg appen RunKeeper (som jeg for alltid kommer til å tenke på som RunkePer, kanskje vi skal kalle ham Per heretter), og tirsdag og onsdag denne uka har jeg gått gjennom Vigelandsparken (fra hundejordet til Frogner plass) og tilbake. Det er iflg. Per omtrent 1,3 km (litt avhengig av rutevalg) en vei. Så i løpet av to dager har jeg gått på egne ben 5,2 km!! Sånn ME-messig er det megauklokt, og det kjenner jeg i dag, når symptomene sakte kommer tilbake. Så da har jeg en dag hvor jeg har tatt det helt med ro, og det eneste jeg har gjort er å bake frøkjeks og legge en testvokal på en sang jeg har drevet og flikket på i GarageBand de siste månedene. Jeg har ikke sunget en eneste strofe inn i en mikrofon på langt over et år, jeg har holdt meg til synging i bilen kun når jeg er alene, så dette føltes veldig bra å gjøre i dag.

Alt i alt kjenner jeg i skrivende stund at jeg har det relativt bra. Og i morgen er det fredag og jeg skal veie meg. Det spørs nok om jeg får like imponerende førsteresultat som Fortsettelsen på et nytt liv med sine -4,7 kg!  (Jeg har tjuvkikket litt på vekta innimellom. Jeg tror ikke jeg går ned 1,5 kg i natt liksom.)

EDIT – og jo, det var jo DETTE jeg egentlig skulle skrive om! Når man ikke får beveget hele seg, så kan man få trimmet magemusklene litt med blogginnlegg som dette. Hyperbole & a half: The Alot Is Much Better Than You at Everything”

Ombestemmer meg!

Etter lang tids grubling, surmuling, protestering, motstand og lengsel etter lettere dager, så har jeg bestemt meg for å ikke gi meg likevel. Det hjalp å skrive her og få kommentarer på at det visst var noen her som leser likevel!

Jeg VIL virkelig gå ned! Fra å ha veid ca 92-95 som normalen i mange år er jeg nå oppe i 115,1 i dag, og å se det tallet ga meg først lyst til å hive meg ut fra verandaen i 7. etasje, men et par minutter senere befant jeg meg på forumet til lavkarbo.no, og jeg tror det er en smartere løsning enn flyvetur fra verandaen.

Jeg har skrevet en handleliste og skal bare hvile en stund og så renske kjøleskap og andre skap for tullemat før jeg drar ut på matjakt.

Det er på tide å fortsette å gjøre ting som er bra for meg – det er 21 uker siden jeg sluttet å røyke f.eks. Klarer jeg også å gjøre noen minutter Yin yoga hver dag og bevege meg utendørs en anelse oftere, så er det nesten “bare” matproblemet igjen som JEG kan gjøre noe med. (det er mye som er utenfor min kontroll)

Hvordan leve lavkarbo på anstrengt økonomi og med svært begrenset helse og energi, det skal jeg finne ut av.

Takk for at dere tente en gnist ved å kommentere, Mette og Marita!

Avslutter her

Jeg vurderte å slette hele denne bloggen, men jeg ser av statistikken at noen av innleggene med oppskrifter blir lest. Inntil videre lar jeg det ligge.

Jeg klarer ikke leve LCHF lenger. Det har vært et bedritent år på absolutt alle vis. Jeg har lagt på meg over 20 kg og har ikke kontroll. Er for syk til å planlegge, handle, bake, ordne og finne oppskrifter etc. For ikke å snakke om for blakk. For å prøve å gjøre kravet på meg selv mindre og nederlaget litt lettere å leve med, så kan jeg ikke mase med vektnedgang nå, jeg MÅ fokusere på å få kroppen friskere, både fysisk og psykisk. Vel. Nok om meg. Lykke til dere som fortsetter eller begynner nå.

Er her fortsatt

Verden er litt stillestående for tiden, både vektmessig og generelt. Har greid å holde meg i ketose, med unntak av en kveld (men jeg målte ikke, så vet ikke 100%) da vi var i selskap. Det er jammen ikke lett å være sosial, særlig borte hos andre, når man lever lavkarbo. Jeg skulle ønske at folk ikke tar det som et personlig angrep at jeg ikke vil spise visse ting, men det er vanskelig å forklare uten at det for det første blir et stort tema som må “snakkes om” og for det andre at det stadig oppleves som å måtte forsvare seg. Noen anser måten jeg lever på for å være farlig, dumt og arrogant (jeg trosser jo oppleste og vedtatte sannheter gitt av myndighetene gjennom hvor mange år…?) Oh well. Mye greiere å invitere folk hjem hit, da har jeg kontroll over kjøkkenet og gjestene kan velge (de blir jo informert) om de vil spise her eller ikke.

Tenkte bare å dele dagens middagserfaring. Vi laget rømmegrøt etter oppskriften fra “Den store lavkarbo-kokeboka” som fins å laste ned på lavkarbo.no. Husker ikke i hodet nå akkurat hvordan oppskriften var, men resultatet ble litt… bob bob. Jeg liker visst ikke Johannesbrødkjernemel noe særlig. Det gir en litt gummiaktig smak som jeg tror jeg skal unngå framover. Så det jeg lurer på er om det er noen som vet om en måte å lage grøt uten JBKM? Hva om man tillater seg en smule Maizennamel i steden? Vet at det er mye karber i den, men hvor ille blir det av et par teskjeer?

Det var vel omtrent det jeg har av nyheter akkurat nå. Vi resirkulerer oppskrifter vi allerede har prøvd og tilpasser dem litt nå og da, men det er lite nytt.

Sååå sulten!

Noen dager er jeg bare hypersulten, lurer litt på hva det kommer av? Prøver å tenke gjennom hva jeg har spist i dag, skal vi se… To brødskiver til frokokst, to lavkarbopølser, egg og rekesalat til lunsj, en mengde kokosboller til ettermiddagskos, omelett med reste-elg til middag, to brødskiver til kvelds, og jammen ble jeg ikke sulten igjen! Så nå sitter jeg og spiser en bolle med reker, to kokte egg og litt hjemmelaget majones (Det er utrolig enkelt, forresten, og veldig godt!), samt et glass rødvin. Jeg er åpenbart ikke en av dem som blir så vanvittig mye mettere av å spise mer fett.

Jaha lissom?

Note to self

SPIS SAKTE!

Mareritt

Jeg la meg for å hvile litt etter frokost, mens jeg så på et program om bjørner på tv. Men jeg sovnet ganske fort og drømte noe skikkelig skummelt. Jeg og kjæresten min var på fottur i Italia (jeg?? Fottur??) og vi kom til et sted som lignet litt på der hvor jeg nettopp hadde sett bjørnene på tv. Det var et vertshus der og vi var kjempesultne og tørste. Men det eneste de hadde var BARE karbobomber! Jeg hadde valget mellom å drikke øl eller grumsete sølevann, og jeg ble av ren sult tvunget til å spise pommes frites og sjokolade. Følelsen av å spise særlig sjokoladen var omtrent slik jeg innbiller meg det må være om man MÅ spise biller og larver for å ikke sulte ihjel. Det var helt forferdelig! Sier nok noe om at lavkarbo-livet har integrert seg skikkelig hos meg nå?

Frokost: en brødskive

Lunsj:

Middag: Blomkål/broccoli mos og kjøttbrød

Kjøttbrødoppskrift:

2 pk kjøttdeig
2 løk
2 egg
fersk persille
litt havrekli
en god neve strøost
En skvett fløte
krydder (salt, pepper, hvitløk, chili, oregano, etc.)

Blandes godt og has i brødform kledt med bakepapir. Hadde på en god del smør på toppen, stekes i 45 min., deles i skiver.

Dag 17

Ved frokostbordet i dag snakket vi om ungdommers ikke alltid så sunne kosthold. Jeg ser dem på nærbutikken, der de kommer i store flokker (sammen med militærfolkene, de kan da umulig få mat i den leiren?) for å kjøpe seg lunsj. For det første, hvor mye penger har disse ungdommene egentlig, siden dette ikke skjer bare nå og da, men hele tiden? Og for det andre, når ble en straight matpakke byttet ut med skolebrød og sjokolade som fullverdig måltid? Jeg spurte ungene mine om hva de trodde man kunne gjøre med saken, og da kom det tvert fra minstemann (9-åringen): Sette 18-årsgrense på sjokolade! Men så ble han litt bekymret, for det ville jo gå ut over ham selv. De får ikke så ofte godteri her i huset, men de maser heller ikke om det. Men tilbake til nærbutikken – det er off limits for meg på hverdager, av den enkle grunn at jeg ikke orker å gå i stim med alle disse høyrøstede fjortisene, som til tider kan være ganske slemme. F.eks. omtaler flirete og høyt meg og B. som gamle, tjukke damer med kjempemye i handlekurven, slikt liker vi ikke! Men vi tok “hevn”, der vi sto i køen og ventet sist, da vi begynte å snakke halvhøyt om hva disse ungdommene spiser; “gi dem 20 år, så er de gamle og feite de også, slik som de spiser”. Hah.

Men her er dagens frokost:

Middag:

Kokt blomkål og broccoli, noe salat-greier med creme fraiche, og stekt svinekjøtt, kylling og løk